I Tidens Krav den 31/10 kan man lese at landstrømprosjektet er lagt på is fordi investeringen ikke er lønnsom nok (link 1) 7,7 millioner vil landstrømprosjektet koste Kristiansund og Nordmøre havn (link 2 side 25). Investeringen kunne dermed vært dekket inn i løpet av to år bare ved hjelp av overskuddene som havneselskapet har for tiden (link 3) Men som i de fleste selskaper er det ikke nåværende økonomi som er det mest avgjørende for en investeringsbeslutning, det er derimot hvor mye penger i kassa investeringen vil kaste av seg på sikt.
Dessverre har man ikke tatt klimagevinstene med i regnestykket. Om man tok hensyn til hvilke effekter en slik investering vil ha for bedret luftkvalitet og redusert støyforurensing lokalt og reduserte klimagassutslipp generelt ville svaret blitt et helt annet.
Vi vil benytte anledningen til å minne om at Kristiansund og Nordmøre havn ikke er et vanlig selskap som kun bør ta hensyn til profitt. Eierne i selskapet er en sammenslutning av omtrent alle nordmørskommunene, med Kristiansund kommune som største aksjonær. (link 4) Om disse skal mene alvor med sitt samfunnsoppdrag bør de presse på for å få gjennomført dette prosjektet til tross for at det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt på kort sikt. Dette er nemlig et prosjekt der samfunnsnytten er stor!
Rapporten ”Landstrøm Kristiansund” (link 5) viser at et landstrømsanlegg i Kristiansund havn har potensial for å redusere miljøutslipp med 940 tonn CO2-ekvivalenter. Da har man kun beregnet at 17 % av fartøyene har teknologi som muliggjør bruk av landstrømsanlegget. Et konservativt anslag til tross, dette tilsvarer likevel et samlet årlig utslipp fra 540 bensinbiler! *
I tillegg kommer en rekke andre fordeler (gjengitt i rapporten): Luftkvaliteten i nærmiljøet bedres betraktelig ved en drastisk reduksjon i partikkelutslippet. Landstrøm fjerner støy fra skipet til fordel for naboer og næringsdrivende ved kaia og er dessuten et HMS-tiltak for skipets besetning. Videre reduseres energikostnadene til skipene fordi energien som blir produsert på land er mye mer effektiv enn den som blir produsert av hjelpemotorene (link 6)
Det er trist at slike faktorer ikke er med i beregningen når man skal kalkulere lønnsomheten og nytten av et prosjekt!
I tillegg til alt dette har Kristiansund og de andre nordmørskommunene nå en unik mulighet til å “bokse over sin egen vektklasse”. I følge landstrømsanalysen er Kristiansund Norges tredje største supplyhavn, og kan derfor med sinposisjon være en pådriver i tilretteleggingen av landstrøm overfor andre havner og fartøyseiere. I følge Sigurd Enge i Bellona er det nettopp havnene som må være pådriveren,” Det handler mye om vilje. Vi trenger havner som går foran og rederier som er fremtidsrettet. Dessuten trenger vi lokale og nasjonale myndigheter som både vil og kan (link 7)
Skal kommunene være med å løse klimautfordringene må man rette inn skytsen der det monner mest. Her kan man, i tillegg til å redusere egne utslipp betydelig, også sette standarden for andre havner og rederiene. Denne muligheten kan man ikke la gå fra seg!
* ) Beregningen er gjort med bakgrunn i rapporten til Bellona: (http://bellona.no/filearchive/fil_Fakta_om_landstrom-prosjektet.pdf)